Blandet drops fra Thea en tirsdag..

 Her er gjengen min. Gjengen som gjør hverdagen så utrolig deilig. 

På øverste bildet ser du min mann. Om du ser etter i bakgrunnen, ser du også" mine gamle menn". Jeg elsker å sitte og se på disse gamle ansiktene. De sier så utrolig mye. Jeg har sett mange flotte bilder, men det er få som setter tankene i sving som disse gjør. Jeg kan sitte å fundere over hvilket liv de har levd og hvordan de bærer alderdommen. 

Det tannlause gliset er jo ikke akkurat et colgate smil, men vakkert allikevel. Hmm.. hver sin smak tenker du kanskje. Om ikke annet fungerer det i hverfall som skremselspropaganda for barna, når det gjelder tannpuss.

The Dhow Captain heter mannen på bildet bak trappen. Det er ikke en rynke eller sjeggstubb som ikke kommer frem. Herlig ujålete. Vietam Veteran mannen over kjøkkenet kan vel heller ikke kalles jålete? Fotografiene er tatt av Mike de Lange. Jeg fikk printet de over på aluminiumsplater for så å bolte de inn i veggen.

Veggene stod lenge uten bilder. Jeg ville ikke bare henge noe opp der, bare for å fylle tomrommet. Veggen skulle fylles med noe jeg ønsket å se hver dag, noe jeg falt for der og da- ja det kan sammenlignes med en forelskelse. Så mannen min er nok ikke redd for å eldes lengre, når han kjenner min svakhet for eldre menn.

På bildene under er det to yngre "menn" som rommer hele mammas hjerte, sammen med lille jenta.

Som tidligere nevnt er vi noen "gulvmennesker", og denne store gulvputen får hyppige besøk av store og små. Et perfekt sted for en middagslur.. Det blå bildet over kjøkkenbordet fikk jeg kjøpt på Ikea for noen år siden.